Suzukimetoden
Suzukimetoden er også kjent som morsmålsmetoden. Her lærer eleven musikk slik de lærer å snakke ved å bruke gehøret. Metoden har et eget opplegg for foresatte og i starten bør det være et eget kurs for foresatte.
Litt om Suzuki
Schinichi Suzuki ble født i Japan høsten 1898, og døde våren 1998. Siden oldefarens tid hadde Suzuki-familien produsert japanske strengeinstrumenter. Faren ble interessert i vestens instrumenter, og begynte derfor å forske i fiolinens historie, og grunnla verdens største fiolinfabrikk.
Da Suzuki var 17 år, fikk familien en grammofon. Hans første plate var Schumanns “Ave Marie”. Denne gjorde dypt inntrykk på ham. Han lærte seg selv å spille en Haydn-menuett på en av fabrikkens fioliner, uten noter.
22 år gammel reiste han til Tyskland for å studere fiolinspill. Der fikk han raskt omgang med mange kunstnere og vitenskapsmenn, - han ble bl.a. en god venn av selveste Einstein. Mens han bodde i Tyskland forelsket han seg i en tysk jente som han giftet seg med.
Etter studiene kom han tilbake til Japan, og startet en førskole som fikk navnet “Talent Education”, og tok i bruk morsmålsmetoden. Slik tenkte han:
Alle barn kan snakke sitt språk, sin dialekt, perfekt. Grunnen er at de hører foreldrenes språk hver dag siden før de er født, og at de etterhvert imiterer foreldrene sine.
Hvis barn hører fin musikk fra fødselen av og begynner å spille når de er små ved å imitere sine spillende foreldre, vil alle barn være i stand til å spille. Det er det samme som når det gjelder språkopplæring: Det er ikke snakk om talent. Alle kan snakke sin egen dialekt perfekt. Uttalelsen “Jeg har ikke evner” er egentlig bare en unnskyldning for å slippe å arbeide.
Alle når ikke like langt, men alle har potensiale som kan utvikles. Undervisningens mål er ikke å gjøre barna til genier, men å øke deres evner og ferdigheter, å hjelpe barna på veien til å bli fine mennesker, og å hjelpe dem til å vise stor evne innen hvilket som helst emne de tar fatt på. Barna utvikler følsomhet, disiplin og utholdenhet. Slik får de hjelp til å bli lykkelige mennesker.
Øving skal oppleves som lek. Det er utrolig hva man kan få barn med på så lenge de tror det er en lek. Barn er spirer som trenger godt stell for å bli fine planter, ikke mugger som skal fylles.
På Suzukis førskoler spiller bare foreldrene i starten. Barna, de yngste 2-3 år gamle, er til stede, hører musikken på CD og hører foreldrene og eldre elever spille. Barna får spilletimer når de selv spør om å få lov til å spille. Helt fra starten får de en individuell time og en gruppetime hver uke.
Begynneropplæringen er notefri. Barna lærer ved lytting og imitering, på samme måte som når de lærer språk: De lærer å snakke før de lærer å lese. Noteopplæringen starter omtrent når barna er lesemodne, og har fått en stabil kroppsholdning.
Når barna har lært et musikkstykke, trengs det grundig repetisjon før de virkelig behersker det: De trenger å videreutvikle tonekvalitet og presisjon, og de skal kunne bevege seg fritt bl.a. Alle stykkene repeteres. På denne måten økes barnas repetoar hele tiden. Alt læres utenat, også når de er kommet så langt at de kan lese noter.
Et kinesisk ordtak sier: “Hvis du vil oppleve noe nytt, gå den samme stien hver dag.”
Trekanten barn-foreldre-lærer, alle er like viktige. Foreldrene er barnas første og viktigste lærer.
Les mer på nettet, f.eks. på hjemmesiden http://internationalsuzuki.org/method.htm